Nyheter
Vexlands er et herlig og koselig håndarbeidsspill med en artig vri
A
Alyssa Mercante
Den søte pikselkarakteren min, kledd i rosa, har låst opp noen ekstra heksagoner på et ellers ganske så tomt kart, takket være noen mynter hun hadde med seg fra starten av. De nylige fylte formene er dekket med tykt gress – en busk dukker brått opp i den ene, som hun kan bryte grener fra for å lage en øks. Så dukker det opp et tre, som hun kan hugge ned for å få tre og selge det til handelsmannen som dukket opp i en annen heksagonal rute.
Vexlands’ utvikler, Primož Vovk fra Slovenia, forteller meg at spillet er et kjærlighetsbrev til 2019s Forager, håndarbeidsspillet som jevnlig gav spilleren ressurser de kunne bruke til å lage strukturer, verktøy og mer.
Vexlands er satt i et forbannet område hvor du er den eneste overlevende. Å utvide verdenen ved å kjøpe heksagoner (noen dyrere enn andre) hever forbannelsen fra dem, og puster nytt liv inn i landmassene. Forskjellige biomer krever at du fullfører oppgaver innenfor dem for å gå videre, som i greelands, hvor det å reparere ruiner du finner på en øy midt i en innsjø gir deg et tårn, som igjen lyser et lys på tvers av kartet som gir deg tilgang til ørkenbiomen.
Etter hvert som du utvider, vil du oppdage dungeons fulle av gåter, huler med intrikate underjordiske vannsystemer og mye, mye mer — og siden Vexlands er prosedyregenerert, er hver oppdagelse en overraskelse. Etter å ha låst opp noen få ting, finner jeg en dungeon full av spesielle gjenstander og mynter. Noen øyeblikk senere finner jeg min første NPC, Rewardo, som leter etter en gjenstand jeg nylig fant – å gi den til ham låser opp en ferdighetstavle. Det første valget mitt på ferdighetstreets mange grener: En egenskap som øker sjansen for at jeg får mynter når jeg hogger ned trær. «Godt valg», sier Vovk.
Jeg uttrykker glede over hvor mye jeg har fått til å oppnå på så kort tid. «Jeg er ikke en stor fan av grinding», svarer Vovk. Det er en fredelig tilfredsstillelse på gang her, nesten som å hekle eller gjøre tallmaling. Vovk sier at Vexlands er den typen spill du ønsker å spille etter en lang dag på jobb, og jeg forteller ham at jeg ønsker at jeg kunne spilt det på flyturen hjem. «Det er flott på en Steam Deck», sier han.
Ettersom du gjør fremgang i Vexlands’ flotte verden, får du sjansen til å bygge din egen base, komplett med gårdsområde, husly og forsvar. Du kan gi høns et nytt hjem for å få konsekvent tilgang til ressurser, fiske i vann, grave etter sjeldne mineraler, og fange og vise frem insekter. Det er noe slåssing, selv om jeg ikke fikk oppleve det mens jeg prøvespilte spillet, og spillertilbakemeldingene så langt (Vexlands lanseres til neste år, men har hatt en spillbar Steam-demo i en stund nå), sier at det er ganske tilgivende.
Etter at jeg har spilt litt, laster Vovk opp en lagringsfil han har jobbet med i en stund. Jeg er lamslått – basen hans har høyballer og grønne sletter, tonnevis av verktøy, en dungeon som bare er et steinkast unna døra til der han søker husly, og karakteren hans har på seg en artig liten hatt.
Disse hattene byr på et ekstra lag i Vexlands’ spillopplevelse. Noen er bare dekorative, men andre har et formål: En hodelykt på en gruvehjelm hjelper deg med å lyse opp mørke områder, og en hamburgerhatt mister salat og tomater du kan ernære deg på. Edelstener du finner mens du graver i gruver kan bli satt i ringer, som kan øke innhøstingshastigheter eller gjøre karakteren din stor så du kan ødelegge kampesteiner.
Men vent, det er mer: Lokalt samarbeidsmodus blir inkludert i lanseringen av det fulle spillet i 2026. Som en som ofte savner samarbeidsspill du kan spille lokalt, så fryder jeg meg over dette. «Koselig kaos» er begrepet Vovk bruker for å beskrive Vexlands’ lokale samarbeidsmodus, og jeg kan se det for meg mens jeg prøvespiller spillet: Dere graver etter ting sammen, kanskje for å finne en ny vei under fjellet for å nå et nytt biom, når noe låser opp en heksagon som byr på en boss. Plutselig blir det som skulle være en hyggelig graveøkt om til en slåsskamp, og noen kommer til å få skylden for å bringe uflaks.
Vexlands er et koselig spill, men det er så mange interessante elementer og artige vrier på sjangeren som gjør at det føles friskt og nytt. Mitt korte opphold med spillet på Gamescom 2025 var helt herlig, og det fikk meg til å ønske at jeg kunne spille det på den lange flyturen hjem. Det er ute på PC og konsoll til neste år, og det er et spill det er verdt å holde et øye med. Sørg for at du sjekker ut demoen nå.