Nyheter
Warhammer 40K: Dark Heresy setter deg i støvlene til en Imperial Inquisitor, klar til å få hendene sine skitne
A
Alyssa Mercante
Dark Heresy lover en rik og omfattende rollespillopplevelse som lar spillere sette sine egne moralske grenser, som de sannsynligvis kommer til å betvile gjennom hele spillet. Du er ikke i Calixis Sector for å rette opp i noe galt eller hjelpe de innbyggerne som sliter: Du er der for å sørge for at ingen gjør noe som ikke tjener Imperiet, eller uten at de har uttrykkelig tillatelse til det.
Under presentasjonen, går Shestov ca. 15 timer inn i det første kapittelet, blant de lavere etasjene i en tueby, med giftig slam som plasker langs kysten. Det er dop der, kriminalitet, mutanter og død – massevis av død. Noen dreper folk, og vi vil vite hvorfor. «Ikke fordi vi egentlig bryr oss», sier Shestov, «Men fordi noen tar avgjørelser uten tillatelse fra Imperiet.»
Ettersom han navigerer troppen rundt, peker Shestov stolt ut visuelle detaljer som et veggmaleri med ansiktene til forsvunne personer, en mann som frivillig tar en dukkert i et giftbad, og en kort mellomsekvens etter at han har valgt å «se litt rundt» en stor drill.
«Jeg er stolt», smiler han. Owlcat har oppgradert grafikk «på alle mulige fronter» for Dark Heresy, som har ført til at de måtte drastisk endre den interne strukturen deres fordi de ikke kunne bruke midler fra tidligere spill – Dark Heresy er ikke en oppfølger til Rogue Trader, det er en helt ny historie.
Og i denne historien ønsker Owlcat å lene seg mer på etterforskning og forskning. Tross alt, som inkvisitor er ditt ord lov, og hvis du blir tilkalt for å finne svar om døde gruvearbeidere eller forsvunne forsyninger, vil du gjøre ditt ytterste for å sikre at du tar en informert beslutning, ikke sant?
Shestov viser oss hvordan du etterforsker saker i Dark Heresy ved å lete etter ledetråder og konsultere deg med mannskapet ditt, som alle bringer sin ekspertise til bordet. En våpenekspert kan fortelle deg hvordan den lemlestede kroppen på det blodtrukne metallgulvet fremfor deg sannsynligvis ble kløvet i to av en laser, mens en feltlege kan fortelle deg om når det hendte.
Øye-ikoner indikerer målene for spesifikke etterforskninger, mens en journal hjelper deg med å holde styr på dem og gjennomføre ekstra forskning ved behov. Under presentasjonen, blir vi ledet gjennom en etterforskning startet av Inquisitor Millicentilia, som ønsker å vite hvorfor utgravningsteamet hennes har forsvunnet. Troppen undersøker rommet der de sist ble sett, sjekker hvert mål og trekker noen konklusjoner før de snakker med Millicentilia, som slår ned på enkelte punkter, men godtar enkelte andre.
«Vanligvis, i et detektivspill, undrer folk på hva det er utviklerne vil at de skal gjøre» sier Shestov. Men i Warhammer 40K: Dark Heresy er det ikke noe «rett» eller «galt» svar på etterforskningene, og det er ingen historiedesigner som dytter deg i en spesifikk retning. «Deduksjonene gjøres av spilleren, i deres hoder», sier Shestov. Denne etterforskningen har ledet oss til et fangehull hvor arbeidere holdes fanget, som sømløst leder til turbaserte kamper.
«Her har du den lille gutten min», spøker Shestov mens han velger en stor ogryn (et abnormalt stort mutantmenneske) fra gruppen og sender ham inn i rommet med fangene. «Jeg er sikker på at han ikke vil dø.»
Det som følger er en lang turbasert kamp som inkluderer nye funksjoner, som bl.a. konsentrasjonsferdigheter. «Vanligvis, har ikke CRPG-er en snikskytter som kan drepe deg med ett skudd», sier Shestov. Men i Dark Heresy kan enkelte fiender signalisere en «konsentrasjonsferdighet» som et granatkast eller et noe større angrep med en blå kurvet linje. Det er et «Jeg kommer til å drepe deg hvis du ikke gjør noe»-advarsel, sier Shestov. Du må bryte fiendens konsentrasjon før nedtellingen er over (som du kan gjøre ved å påføre dem nok skade, eller ved å bryte moralen deres så de tviler på seg selv), for ellers er du ferdig.
Ettersom kampen utspiller seg fremfor oss, blir Ogrynen om til et menneskelig skjold for fangene og beskytter dem mot fiendens angrep. Shestov gliser – det er tydelig derfor han sendte ham inn der, for å være en kule-svamp mens resten av laget kjemper seg inn bak ham.
Han viser oss en presis angrepsferdighet som lar spillere fokusere på hvor de skal rette angrepet sitt (f.eks. mot hodet, armene, beina, hjertet), som drastisk endrer et sammenstøt. Å skyte noen i hodet forhindrer dem fra å bruke egenskaper, mens det å gå for armene deres gjør våpnene deres ubrukelige, eller et skudd i beina immobiliserer dem.
Teamet hos Owlcat er stolte av Warhammer 40K: Dark Heresys nye moralsystem, som, hvis du bruker det riktig, kan skremme fiender så brutalt at de overgir seg. Hvis du bygger det opp nok, ved f.eks. å drepe en fiendtlig leder, kan de gi opp hele kampen. «Ikke mange spill byr på mindre spilling», spøker Shestov. «Men det er som sjakk – hvis du holder på å vinne, hvorfor skal du fortsette?»
Warhammer 40K: Dark Heresy ser ut til å utvide Owlcat Games sitt imponerende rollespill-leksikon. Det er kjent, men nytt, livlig og fokusert, og like mørkt og tettpakket som du forventer deg at et spill i Warhammer-universet skal være.
Vi har ikke en lanseringsdato ennå, men du kan legge det til i ønskelisten din nå på Epic Games Store.