Nyheter
Wizordum er et herlig 90-talls skytespill som lar deg lage dine egne baner
A
Alyssa Mercante
En død kropp ligger i nærheten, og en taggete blodpøl siver ut fra den. Jeg deiser til den og sanker det den har. Emberheart Games’ eneste utvikler, Slovenian Primož Vovk, sier at du bare kunne knuse døde kropper i tidlig tilgang-versjonen av Wizordum (som har frydet spillere siden november 2023). «Tilbakemeldingene var sånn ’øh, kan vi bare plyndre’», sier han og ler.
Wizordums plott er fullspekket med high fantasy: Et gammelt segl brytes og frigjør kaos, og du er en av de siste magikerne til Wizordum, med jobben å finne kilden til alle disse problemene. Du starter utenfor et middelalderslott, men ettersom du gjør fremgang i spillet kjemper du deg gjennom vinterområder, lavafulle områder og til og med en fortryllet skog. Og gjennom alle sammen, må du kjempe deg vei forbi troll og tusser, først væpnet med bare en stridsslegge, men senere får du kule prosjektilvåpen som en stav som skyter is (som du kan knuse for å drepe fiender) og ringer som lar deg skyte ild ut av begge hendene dine.
Det er raskt og enkelt, laget for hurtigspilling og skattejakter. Vovk forteller meg at det er over 200 hemmeligheter gjemt bort i Wizordum, og selv om det er mye å finne og gjøre, så er hovedmålet at spilleren skal kunne enkelt plukke opp spillet og spille det igjen etter en pause. Vovk nevner en nylig DOOM-utgivelse, og påpekte hvordan han tok seg en pause fra det og hadde vanskeligheter med å huske hvordan spillet fungerte. Det var en opplevelse han ikke likte, som er grunnen til at Wizordum er «ganske avslappet».
Avslappet er en god beskrivelse – selv om jeg velger trollkvinnen og raskt får erfare hvordan verden fyker forbi mens jeg utforsker den, så føler jeg at jeg får med meg hva som skjer. Fiender er enkle å se og drepe, og kartene, til tross for at de inneholder godt gjemte skatter, er enkle å navigere. Hvis jeg går glipp av noe, kan jeg enkelt gå tilbake. Hvis jeg går rundt et hjørne og begynner å ta skade, kan jeg enkelt snu meg på flekken og ta knekken på trollet som kaster ildkuler på meg.
Wizordum beveger seg raskt og er fullpakket med ting du kan plukke opp, fiender du kan bekjempe, og hemmeligheter du kan finne, og det er et testament til Vovks spilldesignferdigheter at alt henger så godt sammen. Selv med bare noen minutter med spilletid, så er det enkelt å se hvordan Wizordum kan gripe deg på et øyeblikk, men ikke så brutalt at du ikke greier å legge det fra deg når det er middagstid.
Men kanskje det kuleste ved Emberhearts spill er det innebygde baneverktøyet, som er det samme Vovk har brukt til å lage alle banene i spillet. PC-spillere kan bruke det til å lage sine egne fartsutfordringer og øyeblikkelig laste dem opp til spillet så andre kan teste dem (når Wizordum kommer til konsoller, følger det med fanlagde brett, men ikke selve verktøyet til å lage dem). De kan velge hvor spilleren starter og slutter banen, plassere ut fiender og gjenstander, og legge til artige detaljer som tåke, støvpartikler og falske vegger du kan dytte på for å åpne hemmelige steder.
Baneverktøyet føles som et kjærlig kyss på slutten av et kjærlighetsbrev til 90-tallets skytespill. «Spill kommer ikke med baneverktøy nå for tiden», peker Vovk ut. Ikke overraskende, så har den nostalgiske fristelsen til Wizordum, sammen med det inkluderte baneverktøyet (som minner om spill som Duke Nukem 3D), gjort funksjonen meget populær. Spillerne elsker det. Vovk forteller meg at en spiller elsket det så mye at han brukte over 600 timer i baneverktøyet. Banene hans var så imponerende at Emberheart og Apogee ansatte ham til å lage en hemmelig bane til spillet.
Etter årevis med tidlig tilgang, kommer Wizordum til konsoller og Epic Games Store, og byr på massevis av 90-tallsmoro og artige, fanlagde baner. Hvis du ønsker å lage baner selv, må du spille det på PC for å få muligheten til å gjøre det. Hvis det å fryse troll til stygge ispinner og knuse dem med trollmann-aktige håndbevegelser er din type moro, så venter Wizordum på deg.