Nyheter
Prøvespilling som en gjenoppvåknet robot som skal redde menneskeheten i The Last Caretaker
A
Alan Wen
I min Gamescom-prøvespilling, fikk jeg hovedsakelig kjenne på det å spille som denne gjenoppvåknede robotpleieren, og jeg frydet meg over hvor fysisk det var å utforske denne forlatte stasjonen, trekke opp dører, løfte og kaste en stol, og å finne et annet rom med en robot i, helt livløs og tydeligvis tappet for energi. Jeg er ikke helt alene, for en stemme fra intet veileder og instruerer meg også i hvordan jeg skal koble til strømmen og vekke stasjonen til live igjen.
Dette inkluderer min Caretaker, som ikke bare har en helsemåler, men også en elektrisitetsmåler som tømmes for hver handling. Heldigvis finner jeg en ladestasjon, og det som må gjøres er å trekke i en spak for å skru på strømmen før jeg griper en blå strømkabel og kobler den til brystet mitt. Jeg finner også en tilsvarende stasjon som fyller opp livet mitt på samme måten, samt en til som lar meg lagre fremgangen min.
Når alt er fulladet, så er det på tide å ta heisen opp for å oppdage at jeg er i en stor hangar med en båt som kommer til å bli en viktig del av ferden min. Dette er en framtid hvor en klimakatastrofe har forvandlet planeten til et stort hav, så det er essensielt å kunne seile rundt for å nå strukturene som gjenstår over havnivået. Jeg må bare få på strømmen for resten av hangaren, sånn at jeg kan åpne slusene og få båten seilklar.
Det er her ett av mine mange verktøy kommer til nytte. Det er et skremmende antall ferdigheter å låse opp ettersom du går opp i nivå, men et veldig viktig verktøy jeg låste opp tidlig er demonteringsverktøyet. The Last Caretaker har et omfattende system for å lage ting, hvor du må samle spesifikke materialer for å lage en gjenstand, men du plukker ikke bare helt tilfeldig metall, jern eller stoff. Ved å bruke demonteringsverktøyet, kan jeg gå opp til en gjenstand og se hva slags materialer den består av, og så kan jeg bruke verktøyet til å bryte den ned og utvinne disse ressursene. Når jeg møter en annen pleierobot som har segnet om i en ventilasjonssjakt, blir jeg litt trist når jeg ser at jeg kan demontere den også, men jeg finner trøst i at materialene bidrar til at jeg får gjenopprettet menneskeheten.
Med de nødvendige materialene, kan jeg bruke et reparasjonsverktøy til å reparere en annen ladestasjon før jeg kobler den til en kraftkilde for å gi strøm til havnedokken. Det var bare en liten tabbe, siden jeg uforvarende koblet kabelen til meg selv, noe som betyr at ladestasjonen tappet meg for strøm. Derfor koblet jeg den raskt fra og tok med kabelen til en annen strømstasjon. Likevel illustrerer det at alt i spillet har en fungerende logikk. Ingenting er falskt, og alt kan bli brukt og har en funksjon. Ettersom du utforsker den vide verdenen, blir det mulig å lage dine egne ladestasjoner så du kan trygt utforske et fjernt område uten å bekymre deg for å gå tom for strøm. Du kan til og med komme til et punkt der du må manøvrere deg gjennom et skikkelig rot av kabler!
Men selv om denne verdenen er tilsynelatende tom for menneskeheten, så er den ikke uten sine trusler, både organisk og andre mekaniske sorter, selv om sistnevnte har fått et slags eget liv, tilsvarende maskinene i Horizon Zero Dawn som oppfører seg som dyr. Med andre ord, fiendene du møter er ikke aktivt fiendtlige, men oppfører seg som organismer i et økosystem, og føler seg kanskje truet av ditt nærvær eller hungrer etter pleierens strømkilde.
Men det betyr fortsatt at jeg må forberede meg på konfrontasjoner, for utviklerne hos Channel37 laster meg inn i et senere punkt i spillet, hvor jeg har en energirifle som også henter energi ved at den er koblet til pleierens kraftkilde. Et par skudd er nok til å sprenge bort noen tentakkel-lignende vesener som klamrer seg til siden av stasjonen, men de større, mer klumpete organiske massene, og det som ser ut til å være svermer av veps som har tatt over taket, krever kraftigere skyts, så et ladet skudd er mer effektivt. Avhengig av fiendetypene du møter, så er forskjellige typer våpen mer effektive enn andre, som f.eks. et elektrisitetsbasert våpen mot andre maskiner.
Spillets hovedoppdrag, som går ut på å redde menneskeheten, er kanskje litt mer vrient å vise i en kort demo. Heldigvis stopper ikke det kreativt ansvarlig, Antti Ilvessuo, fra å prøve å laste meg inn i en utviklermodus for å vise meg prosessen med å lage nytt liv på noen minutter – der dette vanligvis kan ta minst ti timer med spilling den første gangen.
For å oppsummere, siden planeten ikke lenger er beboelig for mennesker, har menneskeheten reist til stjernene, men de kan heller ikke reprodusere seg der oppe. Det faller da på pleieren å befolke den nye menneskelige romkolonien ved å gjenfinne menneskefrø og pleie dem via Lazarus-komplekset. Du mer eller mindre gror mennesker fra frø for å skape ferdige mennesker, men det krever tid og ressurser, som rent vann, elektrisitet og mat, som du må kultivere over tid. Ikke bare det, men siden du mer eller mindre lager voksne mennesker, må du også gi dem minner, som du gjør ved å samle gjenstander som leker, bøker, og fotografier er også viktig, for å etablere personlighetene de kan få, selv om dette ikke er direkte en kolonisimulator.
Det ender uansett i at du sender de dyrkende menneskene dine opp i rommet for å møte kolonien deres der. Det gjøres ved å gjenopprette oppskytningsinfrastrukturen og sørge for at du har de nødvendige oppskytningskodene, drivstoff og navigasjonssystemer. Men oppskytningssekvensen føles like belønnende som det NASA Launch Control Center får oppleve, fra den spennende nedtellingen til å se på rakettens kurvede bane ut i verdensrommet. Det er vrient å tenke på en mer tilfredsstillende lønn for å illustrere hvordan du redder menneskeheten – ett frø av gangen.
The Last Caretaker lanseres i tidlig tilgang snart på Epic Games Store, og du kan legge det til på ønskelisten nå.
