Nyheter
Prøvespilling av Industria 2 på Gamescom, et spennende skytespill med morderiske KI-er
A
Alan Wen
Selv om dette er en direkte oppfølger, så er det ikke så vanskelig å få med seg forgjengeren fra 2021, da det er en lett fordøyelig opplevelse som kan bli fullført på en aften. Men for de som trenger en liten oppfriskning, så spiller du som en kvinne som heter Nora som bor i Øst-Berlin ved slutten av den kalde krigen, som er fanget, som hun sier det: «Fanget mellom maskinlagde vegger, i en parallell dimensjon, langt borte fra hjemmet.»
Hun er imidlertid ikke helt alene, ettersom hun nær begynnelsen av spillet, der denne demoen begynner, også har støtt på Marlene, en annen tidligere kollega fra Øst-Berlin som på et vis også er fanget i denne parallelle dimensjonen. Det føles virkelig mer beroligende å ha noen andre der med deg mens du utforsker mørke industribygninger, for en lommelykt er knapt nok til å hjelpe deg med å tyde omgivelsene.
Uansett er det nydelig gjengitt i Unreal Engine 5, og drar full nytte av dynamiske Lumen-lyssystemet, men det som føles mest slående fra øyeblikk til øyeblikk er de fysikkbaserte handlingene. Fremfor å f.eks. bare klikke med musen, så må jeg faktisk holde inne knappen og trekke den fysisk for å åpne dører eller plukke opp gjenstander, eller løfte kabler for å koble dem i kontaktene sine, som gir denne parallelle dimensjonen en mye mer innlevende og interaktiv tilstedeværelse.
Det samme gjelder laging av gjenstander, som åpner Noras ryggsekk hvor jeg kan fysisk hente frem materialer jeg skal bruke til å lage gjenstander. Selv i den abstrakte prosessen med å lage ting, er det fint å se at komponentene samles oppå hverandre, mens pistolen jeg lager, blir til kuler, og kulene har også en overbevisende lyd når de legges i ammolommen, før Nora lukker sekken igjen.
Selv om Marlene er en effektiv kompanjong med gode tips eller dialog som utdyper situasjoner, så er hun ikke like kampklar – for Nora råder henne til å vente mens hun går dypere inn i anlegget for å finne en modulator som åpner veien videre. Men jeg lar meg overraske over å finne en vei som bringer meg til utsiden, hvor det viser seg at solen skinner midt på dagen – det er bare industribygningene som har et undertrykkende mørke på innsiden.
Det tar ikke lang tid etter at jeg er tilbake i en av disse bygningene at jeg møter Industria 2s morderiske trusler. Men sammenlignet med zombier eller andre monstre, så er disse robotene enda mer urovekkende med sin stillhet. Jeg har imidlertid tilgang til en bevegelsessporer, ikke ulik den i Alien: Isolation, som kan brukes til å oppdage fiender i nærheten, selv om den bare har begrenset med ladninger.
Med de fysiske samhandlingene som utvider måten Nora kan holde seg til kanter eller skvise seg gjennom åpninger, så føles også skyteopplevelsen litt tregere og mer metodisk enn i vanlige skytespill, med langvarige ladeanimasjoner. Med begrenset ammunisjon, så innebærer dette også at hvert skudd teller hvis du begir deg ut i kamp. Enda bedre, du kan også spare kulene og snike deg frem uten å bli sett mens du søker etter veien videre.
Litt varsomhet er påkrevd når jeg møter farligere fiender som kalles for Surgers, som kan drepe deg øyeblikkelig. Disse er også blinde så ved å holde deg lydløs ved å krype, eller lage en lyddemper til pistolen, kan du unngå dem, mens de heller ikke ser deg hvis du lyser rundt deg i mørket med lommelykten. Det er likevel ingen vei utenom når den eneste måten jeg kan komme videre på, er å dreie på en veldig høylytt sveiv for å åpne en tung dør rett foran meg. Åh, jeg må også løpe mot den før den stenger seg igjen. Selv om jeg har plukket opp en hagle, så er ammunisjonen min ganske begrenset, som gjør at det er et våpen jeg kun bruker i nød. Med min dårlige, paniske vurderingsevne, er det utvilsomt uklokt å fyre av alle haglgeværskuddene dine for å drepe én surger, hvis det bare fører til at flere nå vet hvor du befinner deg.
Det er beroligende hver gang jeg får et øyeblikk til å gå ut, som lar deg verdsette hvor stor og sammenkoblet verdenen føles, selv om områdene fortsatt er separert av innlastingsskjermer. Mest beroligende er det å greie å komme tilbake til Marlene, som ganske sardonisk sier «Lever du fortsatt?» ved min tilbakekomst.
Fra denne biten tidlig i spillet, viser Industria 2 seg å bli både en atmosfærisk og levende verden, selv om KI-marerittet som venter deg i denne parallelle dimensjonen er mer håndterbart når du har selskap.
Industria 2 kommer snart til Epic Games Store, og du kan legge det til på ønskelisten nå. Hvis du ikke allerede har gjort det, så kan du jo spille Industria først?
